Edvard Grieg skrev i 1867 hans 2. fiolinsonate. Grieg hadde nylig giftet seg med Nina Hagerup og flyttet tilbake til Norge og Kristiania etter tre års studier i København med Johan P. E. Hartman og Niels Gade. Forholdene i hovedstaden var ikke enkle, Grieg ble møtt med skepsis og lite forståelse. Likevel maktet han å komponere et av sine beste verk. Sonaten ble tilegnet hans kollega og venn Johan Svendsen og kan med rette kalles Griegs ‘nasjonale’ sonate. Verken i hans tidligere eller senere kammermusikkverk har han gjort så omfattende bruk av elementer fra norsk folkemusikk som i dette verket. Han bruker ikke direkte sitater fra folkemusikken, men som helhet viser sonaten stilistiske trekk, en drivende rytme og en melodikk som bringer tankene til vår musikalske arv. Mens sonaten i F-dur kan beskrives som et modent verk skrevet av en nybegynner, kan G-dur-sonaten karakteriseres som et mesterverk. Grieg viser her evnen til å strukturere sin musikalske spontanitet og sitt rike idéinnhold; det finnes ikke en eneste overflødig tone.

David Monrad Johansen fra Mosjøen skrev i 1913 sin første og eneste sonate for fiolin og klaver. Monrad Johansen var i starten av hans kompositoriske virke svært inspirert av Grieg, noe man tydelig kan høre i tonespråket i denne sonaten, og av den grunn går sonaten ofte under tilnavnet «Greigs 4. fiolinsonate». Lengselen tilbake til hans barndomshjem i Mosjøen og Nordland ble en kilde til inspirasjon gjennom hele hans kunstneriske liv og selv så trakk han frem den elegiske 2. satsen i fiolinsonaten som et eksempel på hvordan savnet hjem kunne komme til uttrykk. gjennom musikken.

Program:
Edvard Grieg: Sonate for fiolin og klaver nr. 2, op. 13
David Monrad Johansen: Sonate for fiolin og klaver, op. 3

Medvirkende:
Tor Alvin Wika
Franziska Wika