Hovedkunstner på Galleria Kunstfestival, Prisca Sinay, er i gang med å sette sammen sin installasjon 15 x Ålvfæringer på Mjaavatnbrygga. Har du garn, not, blåser eller annet gammelt fiskeutstyr liggende, tar hun gjerne i mot.
På grunn av denne evinnelige pandemien har det hersket en del usikkerhet rundt deltagelsen til de av Festspillene Helgelands deltagere fra utlandet, deriblant hovdekunstner Prisca Sinays ankomst. Det hele løste seg heldigvis i siste liten og Sinay er nå på plass i Mosjøen, innlosjert i en brygge i Sjøgata. Hun er godt i gang med å planlegge monteringen av sin installasjon 15xÅlvfæringer ved Mjaavatnbrygga, som skal avdukes på åpningsdagen i samarbeid med Helgeland Museum.
Vi har møtt den fargerike damen for en liten prat og hun legger ikke skjul på at det hun er svært begeistret for å være i Mosjøen.
– Jeg har alt vært litt rundt i Mosjøen og fotografert litt. Jeg er så glad for at jeg kan være her. Det er utrolig vakkert her. Det er en ny verden for meg, bare det at det er lyst om natta er en annerledes og utrolig opplevelse, forteller hun.
– Jeg har blitt fortalt at Mosjøen betyr «enden av veien» og at sjøen hører til Mosjøen.Det er interessant å konfrontere disse delene av historien man ikke vet så mye om.
Museumskurator Katrine Remmen Wiken kan opplyse om at det er det samiske navnet «Mussere» sies å bety «veiens ende». Navnet «Mosjøen» stammer fra gården Mo, som i sin tid eide mye land i området og hadde hus ved sjøen.
(Fortsetter under bildet)
Dette er Sinays første tur til Norge, og hun ble svært overrasket over møtet med vårt lille land.
– Jeg har fløyet inn fra Oslo i et lite propellfly. Landskapet her er så ekte, det føles så naturlig og friskt. Jeg elsker det. Jeg trives i naturens nærhet, med frisk luft, grønn skog og disse gamle husene, sier hun, og referere til bebyggelsen i Sjøgata.
– Det er svært interessant.
– Blir kunstneren i deg inspirert?
– Absolutt. Jeg blir svært inspirert av disse idylliske omgivelsene, de gamle fiskebryggene. Det er fascinerende at jeg har fått muligheten til å bo i en brygge, slik at jeg kan være en del av og leve i prosjektet mitt, smiler hun.
Begeistringen nærmest lyser av henne.
– Fjordene her er helt fantastiske. Det er noe helt annent den der jeg kommer fra. Den første dagen jeg kom hit var det som å komme til «Wonderland», gliser hun.
– Jeg har jo sett bilder fra Norge og andre steder i Skandinavia før, men det er noe annet å faktisk være her. Jeg har levd 12 år i det tørre landskapet i Grenada, der jeg jo for såvidt trives, men det er fantastisk å komme hit og se store, grønne skoger. Det har vært fint å gå turer i naturen her og nyte stillheten.
(Fortsetter under bildet)
– Hvordan er det å være en del av Festspillene Helgeland?
– Det er flott. Jeg var jo invitert i fjor, men det gikk ikke på grunn av korona, og i år ordnet det seg ikke før i siste øyeblikk. Det er fint å være en del av festivalen og kunne stille ut mitt arbeid.
Hun ser fram til å se 15 x Ålvfærigner ta form. Noen gamle båter skal heises opp og bli til en svær konstruksjon. På loftet i Mjaavatnbrygga står tre av dem, som vi tar i nærmere øyensyn.
– Jeg er elsker båter. Er veldig fascinert av dem, sier Sinay entusiastisk.
Arbeidstegningene hun har med skisserer opp det som kommer til å bli et stort og staselig kunstverk. Når man ser de lange båtene skjønner mant dette virkelig kommer til å bli stort.
– Nå du får se ting ta form blir det alltid større enn man tror. Det er viktig å se elementene i virkelighetene for å få grep om dimensjonene, sier Sinay.
– Dette er virkelig inspirerende.
For å komme i mål med installasjonen trenger hun ikke bare båtene, men også en del materialer. Har du garn, not, blåser eller annet gammelt fiskeutstyr liggende som du ikke trenger lenger? Da tar hun veldig gjerne i mot.
15xÅlvfæringer avdukes lørdag 3. juli kl 12.00. Få også med deg vernissasjen på hennes utstiling “Driftwood” i Torgpaleet samme dag kl 15.00. Utstillingen blir å se der gjennom hele festivaluken.