Første post på programmet på Galleria Kunstfestival under Festspillene Helgeland er avdukingen av kunstinstallasjonen “15 x Ålvfæringer” signert den spansk-nederlandsk kunstneren Prisca Sinay.
Sinay er født i Nederland, men emigrerte i 2008 til Granada, Spania, med familien. I Alfacar realiserte hun sitt «The Thread Projects», som inkluderte «The Yurt, «The Pool» og «The Boat» og er utgangspunktet for utstillingen Driftwood. I 2014 flyttet hun til Vélez-Málaga, der hun gjorde et kunstprosjekt ut av å renovere et hus. I mai 2019 åpnet hun “el Toko Pop-up Gallery” in Frigiliana (Málaga), der målet var å presentere et utvalg internasjonale artister i en relativt kort periode. Den ble lukket i oktober, men har som mål å dukke opp igjen et annet sted.
«15 x Ålvfæringer» er et eksperiment, et forsøk for å få en tilreisende, en utlending, en fremmed til å virkelig sette seg inn i et lite stykke lokalhistorie, hvor målet er å få til en flerkulturell dialog og en refleksjon over regionen Helgeland. Prisca Sinay vil ta for seg deler av samlingene til Helgeland Museum, med særlig fokus på elvebåter, og lage en installasjon ut fra dette.
Kunstneren blir indirekte en rådgiver for Helgeland Museum. Gjennom utvalget hun gjør av gjenstandene, måten hun presenterer dem på, historiene hun leser i dem og hvilken sammenheng hun velger å presentere dem i. For museet er fokuset å åpne opp og sette seg i en tjenende rolle. Både Festspillene Helgeland og Helgeland Museum håper at dette prosjektet kan utvide horisontene, og få fram nye måter å tenke samling, historie og formidling på.
Dette sier kunstneren selv om prosjektet:
«The boat» er et prosjekt jeg startet for noen år siden da jeg bodde 800 meter over havet, nært fjellene i Granada, Spania. Når man ser mot sør rager Sierra Nevada opp som en stor vegg, dekt med snø fra september til april. Når man passerer “El suspiro del Moro” tar men veien som går ned mot middelhavet. Ser man vestover, der solen går ned, ser man Sierra Elvira. Et spesielt sted omgitt av fjell og definert av frisk luft. I dalen ser man lysene fra byen Granada og forstedene, som om man ser stjernene lyse, universet opp ned.
Jeg installerte båten hengende mellom veggen til huset og et døende tre. En båt fast i høyere terreng… den hang der i halvannet år og ble langsomt en del av landskapet, vuggende i vinden. Den minnet om en stor akkar som rørte jorden med sine tentakler. Veps lagde bol, tråene gikk i ett med planter og trær. Vinden spiller sitt endeløse spill med trådene, snø dekte båten om vinteren, regnet løftet båten fordi tauene ble stramme da de ble våte. Om våren vokste blomster på tråene og om sommeren presenterte sollyset en stadig forandrede refleksjon av lys.
«The Thread Projects», som jeg kaller det, representer en symbolsk tilnærming til nomadelivet. Det var slik livet på planeten startet. Jeg ville gjerne utvikle dette prosjektet i en bredere kontekst. Samarbeid med vitenskapsmenn og nye teknologier ville gi meg en unik mulighet til på transformere de grunnleggende konseptene til en komplett, visuell og funksjonell historie. Jeg ville gjenskape båten i en større skala og binde sammen de fysiske trådene til digitale resultater, samle dem og skapet et dynamisk overlegg ved å bruke videoprojeksjoner av nummer, rangert etter verdi, stilt i friluft eller på et representativt sted, som i et verft.
Klimatrusler
I need the sea, because it teaches me (Pablo Neruda)
Hvordan relaterer vi oss til vår planet, til klimaet? Hvilken påvirkning har vår menneskelige eksistens på jordens naturlige ressurser og hvordan kan vi finne en akseptabel balanse mellom våre behov og utnyttelsen av vår planet? Og til slutt, hvilke effekter har klimaforandringene generelt? Er det en måte vi kan stoppe den ødeleggende effekten vi nå er vitne til?
Jeg tilnærmer meg dette prosjektet fra et filosofisk-vitenskapelig ståsted, som vil lede til en bredere forståelse og bevissthet på klimaforandringer, begge veier.
Etter min mening kan vi lære mye når vi ser på dagens samfunn fra et historisk perspektiv. Hva har forandret seg betydelig og hva kan vi gjøre for å (gjen)finne en akseptabel balanse? Min strategi for å utvikle ideer er for det meste assosierende når jeg begynner. I denne konteksten vil jeg gjerne trekke fram noen kommentarer som potensielle referansepunkter:
- Fønikerne erobrede middelhavet med deres innovative og imponerende skipsbyggerteknikker, i nord utviklet vikingene deres egne teknikker.
- Våre sjøer er fylt av avfall som truer livet og kan føre til utryddelse av dyrene som lever i havet. Dette er ekstremt viktig for økosystemets balanse.
- Vitenskapelige bevis viser at isbreene har mistet mer en halve massen over det siste tiåret. Jeg vil ikke foreslå en løsning eller være en politisk aktivist, men sannheten er at dette skjer akkurat nå og jeg er bekymret. På min beskjedne måte vil jeg ta et standpunkt som artist, som beboer av denne vakre planeten fir å feire liv og kunst. Kunsten å leve.
(*1) Suspiro del Moro – Moorens sukk – er et fjellpass i Sierra Nevada, Spania. Navnet kommer far øyeblikket den siste Sultan Muhammad XII ble kastet ut av Granada av de katolske monarkene. Han sukket høylytt mens han så seg tilbake og lengtet etter sine palass i Granada, spesielt Alhambrapalasset.
«15 x Ålvfæringer» blir avduket på Jacobsenbrygga lørdag 3. juli kl 12:00.