FestivalKonserterMusikkToppenkurset

Orgel i Samspill

Orgel i samspill er et konsept hvor orgelet møter andre instrumenter til unike musikalske kombinasjoner. I denne konserten vil vi få høre Henrik Bechstrøm og Lars Notto Birkeland traktere det staselige kirkeorgelet i Dolstad Kirke i samspill med slagverk og strykere fra Toppenkurset.

Hva: Orgel i samspill
Hvor: Dolstad kirke, Mosjøen
Når: torsdag 8. juli kl 18:00

I denne «Orgel i samspill» får vi høre Henrik Bechstrøm og Lars Notto Birkeland traktere det staselige kirkeorgelet i Dolstad Kirke

Henrik Bechstrøm ble født i Bodø i 1996. Han begynte å spille orgel da han var 12 år, og hadde da Bjørn Andor Drage som lærer. For tiden fullfører han en mastergrad i utøvende orgelspill ved Norges Musikkhøgskole. Han har fordypet seg i orgelsymfoniene til den fransk-romantiske komponisten Louis Vierne. Han har i tillegg jobbet som instruktør på orgelkurs for ungdom, «Pilgrim i orgelsko». I 2015 mottok han Drømmestipendet, og i 2016 vant han Drømmetreffet, hvor han fikk en av sine drømmer oppfylt, som var å spille på det storslåtte orglet i Kølnerdomen. Han har bred erfaring med samspill, og har vært piano- og orgelsolist ved en rekke anledninger: Tromsø Byorkester i 2014, Bodø Harmonimusikk i 2015, Prijatno kammerorkester i 2017 og 2018, NMHs slagverksensemble i 2018 og under Kampenfestivalen 2019.

Lars Notto Birkeland er en allsidig musiker med bakgrunn som organist, dirigent, pianist og akkompagnatør. I tillegg til stillinger som kantor i Akershus Slottskirke og undervisningsstillinger ved NMH og Barratt Due musikkinstitutt har han en omfattende frilanskarriere.

Program

Rheinberger orgelkonsert (Henrik Bechstrøm som solist, Nicholas Carthy som dirigent for Toppenkursets kammerorkester)

Dave Maric – «Borrowed time» – Lars Notto Birkeland og Kristoffer Almås

Sofia Gubaidulina – «Hell und Dunkel» – Lars Notto Birkeland

Marco Enrico Bossi – «Epousailles: Méditation réligieuse»

Wolfgang A Mozart – Andante für eine Walze in eine kleine Orgel, KV 616 – Lars Notto Birkeland

Josef Gabriel Rheinberger (1839-1901) var født i Lichtenstein. Han var usedvanlig talentfull og skrev en mengde ungdomsverker. Blant de tidlige verkene finnes også musikk av stort format, slik som operaer og symfonier. Han flyttet til Tyskland og München for å studere allerede som 12 åring.  I 20 årene ble han ansatt som lærer i pianospill. Senere ble han professor i orgelspill og komposisjon. Han huskes mest for sin pedagogisike virksomhet. Hans orgelmusikk er fremdeles en del av standardrepertoaret for organister og mye av kammermusikken spilles jevnlig. Stilmessig plasserer Rheinberger seg trygt på den siden innenfor den romantiske musikken som vi omtales som «absolutt» musikk. Det betyr at musikken er nok i seg selv og ikke har et bestemt program – slik som et dikt, et bilde eller en stemning den skal beskrive. Rheinberger var høyt respektert og hadde gode venner innenfor flere av samtidens stilretninger. 

Dave Maric (f. 1970). Britisk komponist, biografi her: http://www.davemaric.co.uk/site/biography.html. Borrowed Time  for slagverk og orgel (2003). Stykket er et resultat av et lengre samarbeid mellom komponisten og den anerkjente britiske slagverkeren Colin Currie. Det ble urfremført i Westminster Abbey i London i 2003. Komponisten skriver om verket at tittelen Borrowed Time (Lånt tid) viser til midlertidigheten i selve livets natur og at vår følelsesmessige respons på universet lett blir svært selvsentrert. Stykket kan oppfattes som konsentriske sirkler (se tegning) med det ytre som kanskje representerer hele universet (som i følge noen er et midlertidig fenomen), de indre sirkler som representerer vår sol, jorden, vårt miljø, våre liv, og selve sentrum representerer øyeblikk av ekstrem lykke, ekstase eller smerte, som kanskje lar oss forstå hva det virkelig betyr å være «i live».

W. A. Mozart (1756-1791)
Andante für eine Walze in eine kleine Orgel, KV 616 (Wien, 5.juni 1791). Stykket er et tidlig eksempel på «mekanisk» musikk, altså musikk som spilte av seg selv – en meget tidlig forløper til det som har blitt vår tids masseproduksjon av innspilt musikk. Her ble et urverk plassert inne i et lite orgel, som ved hjelp av hullplater fikk de pipene til å spille de rette tonene til rett tid, altså en slags variant av lirekasse.

Verket ble bestilt til det «Müllerske kunstkabinett» i Wien, drevet av grev Deym von Strzitéz under pseudonymet Herr Müller. Han bestilte flere stykker for mekanisk orgel, også kalt ‘Flötenuhr’, til sitt kunstkabinett. Disse fungerte som stemningsskapende musikk til flere typer installasjoner: Spillende klokker av ulike slag, en kvitrende mekanisk kanarifugl, to voksskulpturer av fløytespillende gutter i spanske klær, en fullskala kvinne i neglisjé sittende ved et selvspillende piano og dødsmasker. Men også et eget lite kammer kalt ‘Nådegavenes soverom’, hvor man kunne kikke inn og se en ung kvinne ligge sovende på en seng, bare vagt opplyst av alabastlamper og over henne selve Venus, og i følge en beskrivelse akkompagnert av ‘himmelsk fløytemusikk, som om var den inspirert av kjærlighetens pust… En Adagio av den uforglemmelige Mozart.’ Kanskje var det i kammeret med den sovende piken at Mozarts galante Andante i F-dur, KV 616 ble spilt på et mekanisk orgel, eller ‘fløyteklokke’ som det også ble kalt? Andanten er rikt ornamentert og galant i stilen, men har understrømmer av liv, sensualitet, pust, man kan lett forestille seg en voksfigur som vil våkne til live! Stykket ble skrevet i Mozarts siste leveår, omtrent samtidig som hans kjente opera Tryllefløyten.

Sofia Gubaidulina (f. 1931). Biografi: https://no.wikipedia.org/wiki/Sofija_Gubajdulina. Hell und dunkel (Lyst og mørkt) fra 1976 er hennes eneste komposisjon for solo orgel.  Hele stykket er basert på kontraster, ikke bare mellom lyst og mørkt, men også i opplevelsen av tid, mellom aktivitet og ro. Andre kontraster i stykket er lyd/stillhet – dissonans/konsonans – tonerekker/akkorder. Hun har selv antydet at disse kontrastene bunner i hennes opplevelse av å høre hjemme i både orientalsk og vestlig kultur – mellom østlig kontemplasjon og stille klanger, og vestlig rastløshet og intellektuell kamp.

Marco Bossi (1861-1925), italiensk organist, komponist og pedagog. En av sin tids mest innflytelsesrike orgelpersonligheter i Italia, som professor i bl.a. Napoli, Venezia, Bologna og Roma fikk han enorm betydning for organistskoleringen i landet. Han er først og fremst kjent for sine orgelverker, både som solo, i kammermusikk og med orkester, men han skrev også en rekke vokal-, instrumental- og orkesterverker. Her i Mosjøen ble hans orgelkonsert i a-moll fremført i Dolstad kirke under Toppenkursets konsert i 2018. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *