FestivalKonserterMusikkScenekunstToppenkursetUkategorisert

Symfonisk festkonsert med Mosjøens første harpe

Siden Toppenkursets symfoniske satsning startet i 2006, har flere hundre musikere fra Nordland, Norge og utlandet deltatt og fått noe av sin første symfoniorkestertrening i Toppensymfonikerne. Flere av disse studerer nå ved høyskoler og konservatorier både i inn- og utland, og noen er også å se i profesjonelle ensembler rundt om. Instruksjon og musisering på høyeste nivå, men samtidig åpen for alle uten prøvespill eller bestemte opptakskrav har vist seg å være en suksessformell. Orkesteret flommer over av spilleglede og vilje, og mottar hvert år stående ovasjoner fra et godt vant publikum.

Programmet i 2021 er påvirket av Festspillene Helgelands tema “Tid”. Hovedverket er Dvorak 8. symfoni. I tillegg ser vi spesielt fram til å ha Daniel Noll som solist i François Adrien Boieldieu’s harpekonsert. Dette blir også innvielsen av Mosjøens nye konsertharpe! Som overtyre vil Toppensymfonikerne spille Moldau fra Ma Vlast av Bedrich Smetana.

Hva: Symfonisk festkonsert
Hvor: Mosjøen kulturhus
Når: lørdag 10. juli kl 18:00

Toppensymfonikerne. Foto: Silje Grundstad

Programomtaler

Die Moldau av Bedrich Smetana

«Die Moldau», eller «Vltava» som stykket heter på tsjekkisk, er en sats hentet ut i fra orkesterverket «Ma vlast» (Mitt fedreland), skrevet av tsjekkiske Bedrich Smetana i mellom 1872 og 1879. Verket består av til sammen seks symfoniske dikt som hver for seg tar lytteren med på en reise til den bøhmiske landsbygda med sine storslåtte slott, langstrakte elver og de Tsjekkiske legender og folkeeventyr. Die Moldau er verkets andre sats og samlingens mest kjente stykke. Mye likt Jan Gunnar Hoffs kritikerroste verk «Vaapstenjeanoe», som ble urfremført ved åpningskonserten til Festspillene Helgeland 2020 og skildrer elven Vefsnas reise fra sitt utspring i Børgefjell til dens mektige utløp i Vefsnfjorden, følger vi i Smetanas symfoniske dikt elven Vltava. Musikken tar oss i begynnelsen av satsen til elvas kilder i Böhmerwald-fjellene hvor bekkene renner sammen og forener seg. Floden renner videre gjennom de den gang store bøhmiske skoger hvor man kan høre jakthorn i det fjerne og ved gresslettene opplever man bryllupsfester med sang og dans. Man møter også på vannymfene ved nattestid, og kjenner på elvens hurtige kast gjennom Johannes-strykene før den siden roer seg ned, og bred og mektig renner igjennom Praha og forbi det historiske slottet Vysehrad ved Karlsbroen i byens sentrum.

Harpekonsert i C-dur av François-Adrien Boieldieu

François-Adrien Boieldieu blir ofte kalt for «Den franske Mozart» og var en sentral figur i det franske musikklivet på overgangen mellom 1700- og 1800-tallet. Boieldieu vokste opp i kjølvannet av Den franske revolusjon i 1789 og startet sin karriere som musiker og komponist i perioden som historikere ofte kaller «Skrekkveldet». På tross av store uroligheter i Frankrike klarte Boieldieu likevel å gjøre stor suksess med sine operaer i Paris, noe som la til rette for at han rundt århundreskiftet ble ansatt som hoffkomponist til Tsaren ved den kongelige hoffet i St. Petersburg. Hans harpekonsert skrevet i 1801, da han kun var 20 år, regnes som en av harpelitteraturens store mesterverk. Musikken beskrives gjerne som luftig og lett, aldri for drømmende eller lidenskapelig, men heller behagelig og av franske eleganse.

Symfoni nr. 8 av Antonin Dvorak

Antonin Dvorak regnes som en av musikkhistoriens aller største komponister, på linje med Beethoven og Brahms, og hans ni symfonier er blant det aller fremste repertoaret skrevet for symfonisk besetning. Da Dvorak ved sitt sommerhus i Vysoka i Böhmen i 1889 startet arbeidet på sin 8. symfoni satt han med en tanke om å gjøre noe nytt med hvordan han skrev symfonier på. Hans 7. symfoni, skrevet i tonearten d-moll, ble komponert kort tid etter Dvorak hadde hørt Johannes Brahms 3. symfoni ved en konsert ved Nasjonalteateret i Praha. Symfonien var sterkt inspirert av Brahms komposisjonsteknikk, samt de politiske urolighetene og undertrykkelsene fra det østerrikske Habsburgdynastiet. Den 8. symfonien skulle samtidig stå for noe nytt. Symfonien er skrevet i G-dur, en toneart som på grunn av sin resonans til de løse strengene til strykerne ofte kjennetegnes som en av de lyseste og åpneste toneartene. Musikken er langt lystigere og optimistisk enn hans tidligere symfonier og står også i kontrast til periodens generelle vektlegging på musikkens og livets dypere mening og rekkevidde. Symfonien har fire satser, likt en tradisjonell symfoni. Satsene innad er derimot strukturert på noe, til da, uvanlige måter, hvor temaene til tider utvikler seg nærmest på en improvisert måte. Dvorak klarer likevel å samle trådene på mesterlig vis. Gjennom symfonien, som er relativt kort i forhold til hans andre symfonier, presenteres publikum for en hel verden av fantastiske melodier og harmonier, et glansbilde av Dvoraks musikk og hans elskede Böhmen.

Det finnes mange harpister, men ikke så mange harper. I Mosjøen fantes det ingen – inntil nå. Tidligere har det ved forskjellige anledninger blitt lånt harpe fra Bodø og Trondheim, noe som er ganske tidkrevende, og noen ganger har man blitt nødt til å erstatte harpestemmen med piano.

Slike utfordringer er nå historie. Takket være tilskudd fra UNOFs instrumentfond og Sparebank1 Helgelands gavestiftelse har nå Vefsn Unge Strykere blitt eiere av Mosjøens første konsertharpe. Harpen kommer heller ikke bare Mosjøens harpister til gode, det ligger i avtalen med UNOF at den kan lånes ut til andre orkestre.

Harpen er av merke Lyon & Healy model 100 og befinner seg nå på festivalsjefens kontor. Innen Festspillene Helgeland 2021 er slutt skal den pakkes ut og innvies på storslått vis og innvies med brask og bram på festivalens avslutningskonsert der vi for høre François Adrien Boieldieu’s Harp Concerto. På scenen står Toppensymfonikerne med dirigent Nicholas Carthy, og harpen skal trakteres av den tyske harpisten Daniel Noll, som for øvrig har vært med på å plukke ut den aktuelle harpen.

Noll har tre år bak seg som harpeinstruktør på Toppenkurset og har spilt mange konserter i og rundt Mosjøen. Det er med andre ord ikke tilfeldig at akkurat han har fått æren av å innvie Mosjøens nye konsertharpe. Vi har tatt en prat med musikeren, som har viet seg til et av de mest praktfulle instrumentene som fins.

– Harpe er vel ikke akkurat blant de mest vanlige instrumentene. Hvordan oppdaget du og begynte å spille instrumentet?

– Da jeg var seks år hørte jeg en konsert i Redoute i Bonn. Det var en konsert for prisvinnere i konkurransen Jugend musiziert og det var mange forskjellige instrumenter man fikk høre, deriblant harpen. Jeg ble umiddelbart fascinert og ville lære meg å spille harpe. Ett år senere begynte jeg å ta timer.

– Hva var det som tiltrakk deg ved akkurat dette instrumentet?

– Det var vel størrelsen. Det fascinerte meg som liten gutt. Og selvfølgelig den spesielle harpelyden.

(Fortsetter under bildet)

Slik ser den nye harpa ut. En Lyon & Healy model 100.

– Hva mener du er det mest fascinerende med harpen?

– Det er mulighetene til å produsere en bred variasjon av klangfarger. Vi harpespillere jobber direkte på strengene med fingrene, med andre ord direkte på lyden. Det er bare noen få instrumenter der man er så tett på lyden og kan kontrollere klangen så direkte. En stryker, for eksempel, har buen mellom seg og hånden, mens en pianist har tangentene og strengehammerene.

– Er det like vanskelig å lære seg å spille harpe som det ser ut?

– Det er enda vanskeligere, men veldig tilfredsstillende! Harpens mekanikk er veldig kompleks. Harpen har syv pedaler som vi kan bruke til å justere halvtoner. Når vi trår på pedalen gir vi en impuls, som beveger seg gjennom metallstenger i harpens rammer opp til «fork rods» og senere til «fork discs», som klemmer strengene og forkorter dem litt. Nå er strengen akkurat en halv tone høyere. Så hvilken pedal vi trykker på er like viktig som hvilke strenger man spiller på.

– Hvordan har pandemien påvirket deg og ditt virke som musiker?

– De siste to årene har jeg jobbet i Gürzenich-Orchestra sitt orkester-akademi i Cologne. Vanligvis ville Gürzenich-Orchestra spilt på operaen i Cologne, i tillegg til en konsertserie i Kölner-filharmonien. Her har mye forandret seg. Fra i mars 2020 hadde ikke orkesteret lov til å øve eller spille på mange måneder. I mellomtiden har øvingene mer eller mindre gått tilbake til det normale, men alle konserter er fortsatt kansellert. Publikum mangler også. I stedet blir det CD-inspillinger og live streams. Personlig har jeg brukt den ekstra tiden til å øve inn nytt repertoar og til å gjøre ferdig studiene i Frankfurt.

(Fortsetter under bildet)

– Jeg er fascinert av harpens muligheter til å produsere en bred variasjon av klangfarger, forteller Daniel Noll.

– Hva er dine tanker om å delta på Festspillene Helgeland?

– Dette er det syvende året jeg kommer til Norge. Jeg elsker landet med sin inspirerende natur, jeg setter pris på å jobbe med dyktige kollegaer fra Toppenkurset og jeg er alltid overveldet av den varme og vennlige velkomsten jeg får fra konsertpublikummet. Jeg ser veldig fram til å opptre på Festspillene Helgeland.

– Hvilke forventninger har du til denne konserten?

– Dette er en veldig spesiell konsert for meg. Det er den første konserten på over et år som jeg spiller for publikum. I Tyskland har det ikke vært mulig.

– Hva kan publikum forvente seg?

– Et ungt og motivert orkester, en entusiastisk og fantastisk dirigent, en vidunderlig ny konsertharpe og en harpist som ser veldig fram til å spille for et levende publikum etter en lang koronapause. Det skal bli meg en stor ære og en glede å få innvie denne harpen og presentere den for publikum.

Symfonisk festkonsert kan oppleves i Mosjøen Kulturhus lørdag 10. juli kl 18.00 under Festspillene Helgeland.

FAKTA OM HARPEN

Harpen er et strengeinstrument med en meget lang historie, og den finnes i nærmest utallige varianter. På den moderne konsertharpen er strengene spent opp loddrett i en trekantet ramme, hvorav den ene siden er en resonanskasse. Instrumentet fikk sin nåværende form i 1820 da den franske instrumentmakeren Sébastien Érard konstruerte pedalmekanismen som fortsatt brukes. Harpen har 47 strenger, et omfang på seks og en halv oktav og er stemt i Cess-dur. Ved hjelp av syv pedaler – en for alle C-strenger, en for alle D-strenger osv. – kan harpen stemmes om slik at det blir mulig å spille i alle tonearter. Hver pedal kan heve tonehøyden et halvt eller to halve trinn. Å spille kromatisk er imidlertid vanskelig. Tonene cess og c kan f.eks. ikke spilles samtidig, derimot kan h og c spilles samtidig. Strengene, som er av tarm, metall eller nylon, klimpres med fingrene på begge hender, unntatt lillefingrene. Harpen egner seg aller best til akkordspill, jf. uttrykket arpeggio, og diatoniske glissandi. Akkorder som ikke skal brytes, forsynes med en vertikal klamme i noten. Oktavgrepet er mindre enn på piano, så en harpist kan lett spille desimer med én hånd. Tonens styrke og varighet avtar i det høye registeret. Harpen brukes i noen grad i barokkmusikk, men fikk innpass i symfoniorkesteret først på 1800-tallet. For impresjonistene ble den et yndlingsinstrument. Musikk for harpe noteres på to systemer (som piano).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *