Peer Gynt inntar puben

Teaterkompaniet Lerkefugl Produksjoner startet opp i 2019 med en forfriskende oppdatering av Henriks Ibsens klassiske stykke «Peer Gynt». Denne versjonen er modernisert – med musikk av både Britney Spears og The Doors i tillegg til noen av Griegs velkjente klassikere. Skuespillerne har – som så mange andre i kulturlivet – lidd av korona-nedstenginger. I sommer står imidlertid «Peer på pub» endelig på programmet til Festspillene på Helgeland. 

Mosjøjenta Johanne Fossheim er med og hun bekler alle kvinnerollene, med unntak av Solveig, som spilles av den klassiske sangeren Stine Mari Langstrand.

Vi har tatt en prat med skuespilleren, som bor og jobber i Oslo.

– Jeg spiller både mora til Peer (mor Åse) og alle elskerinnene (Den Grønnkledde, Ingrid og Anitra). Det syns jeg er en uslåelig kombinasjon! humrer Johanne.

– Er du klar for å ta innta festspillene?

– Jeg er kjempeklar. Vi skulle som sagt egentlig spille under Ibsenfestivalen på Nationaltheatret i høst og har hatt mange andre avlysninger. Ibsenfestivalen var spesielt synd. Den arrangeres ikke hvert år og det er stort sett en visningsarena for store, internasjonale regissører fra andre land. Derfor var det stort for oss at vi skulle være med! Vi er jo er et lite, nyoppstartet kompani med utspring fra Ibsens hjemby Skien, sier Johanne. 

– Hva er ideen og suksessen bak denne versjonen av Peer Gynt?

– Vi ville lage en versjon for folk som ikke har sett så mye Ibsen før og ikke kjenner til stykket. Vi har forenklet og modernisert språket, selv om det fortsatt er på rim. Det er fortsatt Peer Gynt, men det er ikke en pompøs og vanskelig versjon. Den er laget for folk som ser stykket for første gang, som ikke har lest det før og som helst drikker en øl mens de blir underholdt. Den er med andre ord laget for de brune pubene, selv om vi også har spilt på ulike teatre som f.eks Den Nationale Scene i Bergen.

Fortsettelse under bildet.

Hun forteller videre at de bruker pubsettingen for alt den er verd.

– Man kan drikke øl og samtidig bli underholdt med både klassisk og moderne musikk og fargerike kostymer. Her er som sagt Britney miksa inn med Grieg. Vi har rett og slett sprita opp Ibsen!

– Det trengs kanskje for å bevare Ibsens aktualitet? Begynner jo å bli noen år siden han skrev stykkene sine.

– Ja, Ibsen selv tenkte jo nytt og annerledes og var en moderne nytenker – banebrytende for sin tid. Han brøt mange sosiale normer, ikke bare innenfor teater, men han beskreiv blant annet det psykologiske, underbevisste i sin dramatikk lenge før Sigmund Freud satte ord på det med sine banebrytende teorier. Han skildret også sterke kvinneskikkelser som ville ”mer” enn å bare være sine menns ”lerkefugler” lenge før man skjønte at det gikk an. At en kvinne kunne ha ambisjoner selv. Derav navnet på kompaniet vårt også; ”Lerkefugl Produksjoner”. Torvald Helmer kaller ustanselig sin Nora for ”sin lerkefugl” i ”Et dukkehjem”. Til slutt kjente hun på at hun ville mer. At hun hadde vinger og at hun ville fly. Også gjorde hun det.

– Du mener Ibsen hadde trivdes på puben?

– Han hadde nok vært helt med på vår versjon om han hadde levd i dag! Han ville neppe blitt sur over at vi har tilpasset stykket det moderne samfunn slik at det fremdeles har relevans. Nå er vi ikke ute på en sæter og Peer rir ikke på en bukk.

– Han bruker kanskje en barkrakk?

– Ja, akkurat! Vi tilpasser stykket rommet og spiller på bardisk og bord, toalettet bruker vi også (som inngang og utgang). På den måten kan vi reise rundt og gjøre stykket hvor som helst. Alle byer har jo brune puber, og med litt enkel lyd-og-lyssetting kan vi sette det opp hvor det skal være. 

– Her gjelder det å holde fast på ølen?

– Jeg vet ikke hvordan det blir før alle er fullvaksinert, men før korona har mine karakterer både sittet i fanget på folk og til og med tatt en slurk av ølen til en person i publikum. Det var noen jeg kjente da. Det er masse interaksjon med publikum og den skjer helt plutselig, så litt obs må man være. 

Fortsettelse under bildet

– Og Peer lyver fortsatt?

– Det gjør han. Og snur kappa etter vinden. Han er jo en drittsekk. Sånn sett er det jo litt interessant at vi har Peer Gynt-prisen, som er en hederspris i Norge. Jeg vet ikke om de egentlig har lest stykket… Peer Gynt er jo bare blitt et symbol på det ultra-norske. 

(Peer Gynt-prisen har blitt delt ut siden 1971 til personer og institusjoner som har utøvd samfunnsansvar og markert Norge internasjonalt. Red. Anm.) 

– Hva er det som fascinerer deg mest med Peer Gynt?

– Det er det at selv om han er en drittsekk så er det mye man kan kjenne seg igjen i. Han er veldig menneskelig. Han tar ekstremt mange dårlige valg, og mange av dem kan man kjenne seg igjen i. Hvis vi er helt ærlige tror jeg vi alle har kjent på skammen over å gjøre mange av de samme valgene, eller at vi har hatt mange av de samme tankene, forteller Johanne. 

Hun mener man lett kan kjenne seg igjen i de dårlige sidene, men at det jo ikke er noe man tør å innrømme. 

– Vi framhever jo det vi er stolt av og det som får oss til å se bra ut. Alle har sine dårlige sider. Derfor er det noe med at man kjenner seg igjen i Peer Gynt sine valg og i løgnene hans, men man ikke sier det høyt. Jeg har tenkt som Peer mange ganger i mitt liv, jeg.

– Dere skulle spilt stykket på Festspillene i fjor, men det lot seg ikke gjennomføre. Hvordan blir det nå å endelig få spille på hjemmebane?

– Det blir veldig gøy. Jeg blir alltid ekstra nervøs når jeg skal spille for mine nærmeste, spesielt når jeg spiller noen litt drøye karakterer som jeg gjør i dette stykket, sier Johanne avslutningsvis.

– Jeg er veldig glad for at festivalen har hentet oss inn og gleder meg veldig til å komme hjem. 

«Peer på pub» spilles på Trongskardingen på Fru Haugans Hotel onsdag 7. juli.

I tillegg til Johanne Fossheim medvirker også Martin Karelius Østensen som ”Peer”, Stine Mari Langstrand som ”Solveig”, Henrik Hoff Vaagen som ”Knappestøperen”, ”Dovrekongen”, m.fl. og Tor-Egil Braseth som pianist. 

Regi: Ida Høy. Musikk / arr av : Espen Gjeldstad Gundersen.